Vi velger uavhengig av disse produktene - hvis du kjøper fra en av koblingene våre, kan vi tjene en provisjon.
I drømmene mine trekker jeg meg tilbake til en hytte et sted fjernt, kanskje det walisiske landskapet. Hytta mi er stram, men likevel vakker, men likevel luksuriøs i sin sparsomme skjønnhet. I den tenker jeg ekstra vakre tanker, og forplikter dem til papir (alltid papir), som noen moderne Thoreau, men med mer forhøyet smak. Skiferkledd, skiller hytta min ut mot villmarken, som enkelheten i mitt nye liv mot verdens kaos. Dette er den hytta.
Jeg er nå inne på veien Walden, som for meg blir vakker og innsiktsfull og dryppende av pretensjon (og noen ganger begge deler samtidig, fordi jeg aldri er en til å bestride Thoreaus geni). Så kanskje det hjelper med å forklare hvorfor denne forfatterens retrett i den walisiske regionen Snowdonia (ja, det er en ekte region) snakket til meg så dypt. Utformingen er enkel, men likevel nydelig: for det meste er det en skiferkledd boks, med en tynn stripe av presteskapets vinduer vikler seg rundt toppen, rett under taket, noe som gir lyset inne i en drømmende, annen verden kvalitet.
Hytta har bare to rom: hovedrommet og et lite bad. Når du tråkker inn, finner du vasken og komfyren til høyre: komfyren varmer huset og kan også brukes til matlaging. Rett over komfyren og vasken er et innebygd bord med to stoler, som også danner hodegjerde til sengen. Å nå sengen krever at du klatrer opp noen få trinn, noe som bidrar til å skille soverommet fra resten av oppholdsområdet uten å bryte det visuelt.
Størstedelen av boområdet er viet til sengen, og til stykket de motstand på slutten av det: et skrivebord som strekker lengden på den ene veggen, med panoramautsikt over det walisiske landskapet ovenfor. Hvis dette var et normalt hjem, klager jeg kanskje over at det ikke egentlig er mye rom for å slappe av, men siden programmet krever en forfatterhytta, med å bruke så mye plass til skrivebordet gir perfekt mening: tross alt er forestillingen om en forfatterens retrett å skrive.