![Inne i Annie Andersons drømmende innendørs/utendørs hjem i Kansas City](/f/b135cab17a9b6762fa48e1e143556cd1.jpg?resize=2048:*?width=100&height=100)
Jeg er ganske fornøyd med arbeidsdelingen vi har etablert i husholdningen min. Blant annet vasker mannen min oppvasken og tar ut søpla, og han er president i Dealing with Bugs (som i disse dager i Florida inkluderer slanger). Men i hjemmet mitt har jeg vært den som har tatt vare på tøyet - delvis fordi jeg er en absolutt kontrollfreak når det kommer til hvordan ting brettes og lagres i skuffer.
Nå for tiden sorterer jeg, vasker, tørker, bretter og legger bort klesvask til oss to og våre fem barn. Men det har ikke noe å si om du vasker i to eller syv, det er en irriterende ting som gjør denne oppgaven til en hovedstad ork og noe som tar lengre tid enn det trenger å: klær utvendig.
Men her er sannheten: Det spiller ingen rolle om klær blir snudd på den ene eller andre måten. Min siste vaske-tidsbesparelse er at når jeg kommer på klær som er ute og går mens jeg holder på med tøyet til husholdningen min... så fikser jeg ikke dem. Og verden fortsetter.
Det meste av tiden synes jeg at jeg tenker ømme tanker når jeg takler mine kjære klær (det er en overraskende intim handling). Men når jeg kommer over noe inne og ut, endres min hyggelige holdning. Jeg begynner å tenke på ting,
Wow, null hensyn fra personen i den andre enden av disse utvendige buksene. Jeg lurer på om de selv vet hvordan de skitne klærne på mirakuløst vis dukker opp igjen i skuffen. Ugh!Jeg delte mine negative tanker med moren til en kjære venn, og hun hadde et enkelt forslag: “Ikke vend den rett ut! Hvis alle andre ikke liker det, vil de slutte å gjøre det skikkelig raskt. ”Genius!
Så det var det jeg begynte å gjøre med utvendige klær: Ingenting. Jeg la de t-skjortene og shortsene og sokkene i skuffene, fine og pene, men innvendig og utvendig. Hvis noen i huset ikke liker at de brettede klærne deres blir levert utvendig, er de velkomne til å legge dem inn i hammeren på en annen måte.