I den ømme alder av 28 år har jeg endelig nådd et mål for amerikansk voksen alder: Jeg er i ferd med å kjøpe min aller første virkelige sofa. (Det er selvfølgelig, hvis du ikke teller den gigantiske corduroy-klumpen jeg kjøpte på Big Lots som college-junior. Som jeg ikke gjør det.) Letingen etter sofaen har pågått, uformelt, i mer enn ett år. Det er lenger enn jeg brukte på å lete etter en bil. Lengre enn jeg så etter et hus. En sofa er en stor avtale.
En del av vanskelighetsgraden med søket er tilknytningsnivået jeg føler til den nåværende sofaen min. Ikke cordfløyelklumpen, men min ‘hoved’ sofa, et stygt rutete monster kjøpt av foreldrene mine rundt 1976. Den sofaen har vært sofaen min hele livet, fra fødselen til college (da jeg arvet monsteret da foreldrene mine ble oppgradert) og videre til voksen alder. Å tenke på å bytte ut den har fått meg til å innse hvor stor rolle sofaen min spiller i livet mitt.
Forlovet som jeg er i sofagrelaterte pontifikasjoner, dette NPR-historie som grubler over betydningen av den amerikanske sofaen
kom til rett tid. Sofaen, påpeker den, er ‘hjemmebase, North Star, studiekar, spisestue og kongelig trone rullet inn i en.’ Det er her vi ser på TV, lærer å kysse, lære å skape. Det er der vennene våre sover når de er på ferie, eller er for beruset til å kjøre hjem. Det er depotet for akkumulerte år med fastfood-smuler og lommeendring.Alt dette har fått meg til å føle meg litt bedre med det store søket mitt. Det er kanskje normalt å bli festet litt på et møbel der man bruker så mye våkne tid. Kanskje all tiden jeg har brukt på kataloger, ebay-søk og besøk i sparsommelige butikker er berettiget - tross alt, dette kan være sofaen som min barna ender opp med å dra på college. Kanskje det er verdt det å finne den som ikke er for stor, ikke for liten, ikke for hard, ikke for myk, men Goldilocks av sofaer - den som er helt riktig.
Les mer:The Deep-Seated Meaning of the American Sofa fra NPR
Bilde: Dierk Schaefer / flickr via NPR