Vi velger uavhengig av disse produktene - hvis du kjøper fra en av koblingene våre, kan vi tjene en provisjon.
Navn: Jonas (7), Gibson (4), Beckham (1.5) & Baby Boy # 4
Plassering: Nord for Dallas, Texas
Vi hadde tenkt over hvorvidt vi skulle flytte til et 3-roms sted da vi først fant ut at vi var gravid med nr. 4. Men det føltes aldri riktig. Vi tok endelig avgjørelsen om å bo i vårt 2-roms, som etterlot oss ett rom for de 3 guttene og den nye på vei. Gjennom massevis av inspirasjon fra mange online kilder, fikk jeg nok selvtillit til å ta turen i retning av å få guttene våre til alle å bo og bo komfortabelt i ett rom. Det var noe jeg ærlig talt ikke trodde var mulig på lengre tid.
Jeg falt på massevis av bilder på Pinterest som viste hvordan 4 (eller flere) barn ville se ut i ett rom. Vi gikk nesten den tredobbelte køyesengveien, men takene våre var ikke så høye for å få plass til noe så høyt.
Det største problemet jeg måtte overvinne var, hvor skulle barnesengen gå? Det er ingen måte vi kan få plass til en køyeseng, enkeltseng og en barneseng i dette rommet. Så jeg fant en rimelig og liten nok barneseng på Ikea til å gå i den 4. køyesengplassen, saget av beina så der ville være mer takhøyde å få babyen ut og inn, og laget en leketøykasse for å fylle ut plassen ved foten av køya seng.
Følelsen jeg siktet til i dette rommet var enkel og behagelig. Jeg ville at hver av guttene skulle ha sin egen plass, men kunne bo komfortabelt sammen. Rota måtte være borte helt, så det holdt seg hyggelig og åpen for dem å leke og ha det gøy sammen og med venner. For meg ville jeg ikke se noen leker etter opprydding. Alt trengte et sted å bli fjernet. Det er stablet søppelkabinett i skapet, under sengen deres, i leketøykassen, litt lagring under TV-en, og til og med under sofaen. Ingenting av det kan virkelig sees eller merkes. Jeg tror det er en enorm utfordring når du designer et rom og et hus med barn. Men jeg tror det definitivt kan gjøres.
Jeg har mange venner som kommer bort eller ser et bilde og sier hvordan i all verden lever du slik?! eller hvordan er det til og med mulig?! Jeg pleide å begjære store hus og store mellomrom for å spre seg og ha plass. Men etter å ha bodd i leiligheter i gode 8 år, har jeg virkelig vokst til å elske små boområder. Jeg ser på bittesmå hus nå og vil bli kvitt alt. Jeg elsker å bo i nærheten av familien min og å kunne høre barna mine uten å bruke et intercom. Jeg elsker å bli kjent med et utall mennesker som bor rundt oss som har så fantastiske livshistorier å fortelle. Jeg vet at alle er forskjellige, og jeg vet at dette ikke er for alle. Men jeg håper dette vil hjelpe minst 1 leser med å finne det lykkelige stedet akkurat nå og gjøre det beste med det de har.
