Mr. Apartment Therapy selv Maxwell Gillingham-Ryan designer et vindu for Bloomingdales Big Window Challenge grunnet avduking i morgen. Temaet er en romantisk skribentens rom, og jeg har blitt tiltalt for å lage to sett med trompe l’oeil-bokhyller for å ramme inn rommet. Jeg er bare en teensig rosin i en stor fruktsalat her, men la oss ta en kort titt på den kunstneriske prosessen, og neste uke avslører vi et nærbilde av den ferdige trompe l'oeil.
Konseptet var å antyde at en intim middag var i ferd med å finne sted i et forfatterbibliotek. Rommet skal være ganske maskulint - tuftet skinn, gamle bøker og malerier - men med mykgjørende elementer for å tiltrekke seg en kvinnelig komponent. Mitt bidrag er to paneler med bokhyller i to eller tre farger maling, som et teatersett for videregående skoler. Jeg tenkte umiddelbart "studiolo", som Gubbio-rommet på Met. I tillegg til bøker, ville jeg ha objets curieux som du finner i et kunstners studio - hodeskaller, klokker, masker, mannequiner, en dodekedron. Du vet, morsomme små ting som er verdige å studere.
Når det gjelder farge, er dette ikke strengt svart og hvitt som en grisaille, men en jordpalett, stemningsfullt av tremarkett. Det er stort sett Maryville Brown over Hasbrouck Brown, med en liten Alexandria Beige for høydepunkter og New London Burgund i Harlequin's smock.
Så langt som den kunstneriske prosessen, her er noen tips. Jeg designer ikke et julekort med å lage en miniatyrskisse først. Det fra hoften, tarmen instinkt, foreløpig tegning av et drikke serviett er alltid den mest cogente representasjonen av et konsept når det gjelder sammensetning, gest, form og bevegelse. Deretter lager jeg høydetegninger og noe faktisk størrelse, så det er ingen overraskelser senere for klienten eller meg. I dette tilfellet har jeg også laget collager, for å hjelpe meg med å finne ut hvordan jeg kan bryte opp rytmen i rader med bøker.
Neste uke skal vi se nærmere på det ferdige trompe l’oeil-prosjektet, forhåpentligvis med noen få bedre bilder.