Småbarnssenger er kanskje ikke for alle, men som det viser seg, er de noe for min pjokk. Her er sagaen om en preternaturlig smidig og sta (men fortsatt bedårende) liten gutt, en semi-frustrerende tur til Ikea, og en veldig hendig mann som redder dagen:
En smårollsseng var aldri en del av hovedplanen min. Men den lille fyren min konsulterte ikke min hovedplan. Nevnte plan - klekket godt før han ble født - var å få et sett med køyesenger som han og hans nå fire år gamle bror en dag skulle dele. Av sikkerhetsgrunner installerte vi ikke stigen. Tanken var at den eldre gutten vår skulle sove i den nederste køya til han var fem år eller så, da var han gammel nok til å rykke opp. Da var den yngre gutten vår rundt tre år, og klar til å gå over fra barnesengen og ned i den nederste køya. Smart, ikke sant?
En enkel løsning hadde vært å bare legge barnesengen på gulvet, ikke sant? Igjen tar den enkle løsningen ikke hensyn til en uvanlig meningsfull, sta og vokal smårolling. (“Noooo! Vil ikke sove på gulvet! Vil du ha en storbarnseng som Sammy! ”
) Men den eneste ledige plassen på rommet deres er akkurat stort nok for en barneseng, ikke en enkeltseng.Så vi tok en familietur til Ikea, og motvillig bestemte oss for å hente en av deres billige smårollingssenger, som vi antok ville passe til en standard barnesengmadrass. Heldigvis tenkte mannen min å ta madrassmålinger før vi forlot huset, for å sammenligne dem med sengestørrelsen i butikken. Som det viser seg, ingen terninger. Småbarnssenger i Ikea har samme bredde som en standard barneseng, men en hel fot lenger. Kanskje er småbarn høyere i Sverige?
Uansett, der var vi, som trengte en liten seng for en liten plass, men likevel uvillige til å kjøpe en annen seng og en annen madrass. Hva du skal gjøre... hva du skal gjøre ...
Ikke noe problem, forsikret min stadig ressurssterke mann meg. Han plyndret Ikea-lageret for en Vikare vaktbane ($ 10) og et sett med deres Sultan Lade smårollinger ($10). Samme dag bygde han en enkel, men likevel robust sengeramme ved bruk av litt vedved fra et annet prosjekt, trimmet de butikkjøpte lamellene for å passe i lengderetningen (enkelt fordi de er festet med netting), installert sikkerhetsskinnen og satt hele shebang opp på gutterommet - alt i løpet av omtrent tre timer.
Det viktigste er at det er løst det nattlige rømmingsproblemet. Jeg er lettet over at vi ikke har plukket ned en haug med penger for en seng som egentlig bare kommer til å bli brukt i omtrent et år. Og når tiden er inne, er denne lille sengen godt laget til at vi får det godt med å gi den videre til en annen familie på et trangt sted.