Toile de Jouy er et trykt stoff med opprinnelse i Frankrike fra 1700-tallet. Historisk har den brukt en eller to blekkfarger for å skildre pastorale scener med melkepiker og trubadurer satt midt i tresorter og prydruiner.
Konseptuelt kan man ikke la være å tenke på at dette ble produsert for aristokratiet eller borgerskapet, og smilte ned på de små menneskene. Jeg har sett det skrevet andre steder at ideen om melkepiken faktisk var et kodet gjenstand for lyst, eller en skitten vits.
Men hva kan være moden når det gjelder et kjøretøy for kreativt uttrykk? Man kan plassere en hvilken som helst gruppe av figurer i et kjent univers, redusert til størrelsen på en tuft med gress, som per opplevelse: en East Village Toile, en Tom of Finland Toile, en feministisk toile, etc. Her, kunstner Beth Katleman presenterer en 3D-versjon av en Toile i sitt stykke Folly, produserer flere miniatyrsett i porselen og presenterer dem på en stor blå vegg. Hennes vinkel er å leke med en Kewpie dukkekitsch av loppemarked Americana.
Og fargemessig er det en lang historie med figurer gjengitt i grisaille over en cerulean blå bakke, som har fascinerte meg i mange år, og mens jeg skriver dette, lurer jeg på hvor det kommer fra - fattige artister som bare har råd til tre farger? Oljeskisser?? I alle fall er ideen så ren og elementær, det er som å myse ned i solen og se på kjære venner.
Mulige fargeanbefalinger: pressebildene er så forskjellige fra mine her, jeg er ikke sikker på hvor jeg skal dra, annet enn gamle ventemottakere:
Staffeli oljemaling - kjøp et rør med Cerulean Blue True, men hvorfor ikke blande dine egne? Prøv Ultramarine og litt av Ocher, Payne's Grey pluss samme, eller start med Pthalo og grå den ut.
