Jeg er tilbake i Delhi, om enn midlertidig, etter å ha kjørt bedrifts hamsterhjulet i litt over 12 år. I løpet av disse årene har jeg delt tiden mellom Delhi, Dubai og til slutt Singapore som jobber i den maritime industrien som oljefrader. Jeg bestemte meg for å ta et friår i fjor; det falt sammen med søsterens bryllup og var en absolutt godbit å være hjemme hos familien i en lengre periode.
Jeg har alltid ønsket at et mellomrom, hvilken som helst plass, et rom, en hel leilighet, et hus, skulle være som en refleksjon av meg selv. Et sted jeg kommer tilbake til etter en lang dag; hjem.
Jeg var besatt av mørkfargede vegger, jeg ville først svart, men slo meg ned på et veldig rikt kull. Min mor sendte meg maleprøver da jeg var i Singapore, det var ikke lett å få riktig grå (det er en farge som ikke brukes ofte i India), noen så for blå ut og noen så for grønne ut. Jeg måtte til slutt fly ned over en lang helg, og sammen med familiemaleren kom vi på hva som farger veggene mine akkurat nå.
Jeg tilbrakte de siste månedene i Singapore med innkjøp av møbler, jeg hadde egentlig ikke en plan for øye, men jeg visste at jeg ikke ønsket å gå på den matchy-matchy hotellrommet-iske måten.
TV-benken min er fra en butikk i Singapore kalt d-Bodhi, som spesialiserer seg på møbler laget av resirkulert båtved.
Det imponerende hvite ‘diktbyrået’ er fra Marina i Delhi, en butikk jeg ofte brukte i Dubai; Jeg ville ha et hvitt element for å få frem det grå av veggene.
Kunsten på veggen over byrået er av en indisk kunstner kalt Shishir Bhatt, innrammet for å legge til den nødvendige fargen.
Sofaen er fra Bali og er kjent som en Chibutat. Jeg er for tiden på gjerdet der sofaen er opptatt. Jeg flyttet den inn på rommet mitt under vinduet fra stuen nede og er ikke helt solgt på ideen om at den skulle være der. Jeg leter etter en stor bestefars vingestol som skal ta sin plass under vinduet, gulvlampen, ottoman et al for å fullføre lesekroken! 🙂
Det malte stativet som flenser rundt sofaen er fra Tibet, jeg hentet det i en antikvitetsbutikk i Singapore.
Vindusdressingen er et produkt av en over nifs meg, da jeg i all hast valgte en støvet solid rosa og sluttproduktet endte med å overvelde rommet og øynene mine! Vi måtte berge situasjonen for blinds-borte-ballastikk ved å introdusere en somber hvit & grå marokkansk jaal-ish i striden. Jeg hadde ikke hjerte til å kaste ut hele mengden rosa persienner, og smøk ny og alt, så dette var muligens den beste veien videre.
Oh, og jeg deler plassen min med den lille katten min, Snickers som har reist med meg fra Dubai til Singapore til endelig Delhi.
