![Organisert livsstil: Going Vertical with Good ser hyller units](/uploads/acceptor/source/70/no-picture2.png)
Det tok all min viljestyrke å ikke kalle tittelen på denne SORTERINGEN AV FREAKINPENSENE fordi jeg for guds skyld prøver å få meg og tingene mine over hele landet, samt avslutte jobbene mine her og tilbringe kvalitetstid med venner før jeg drar, og PENS er det minste av mine bekymringer. Og fortsatt…
Det er tingen med å flytte: du må se på og vurdere hver eneste lille ting i leiligheten din, og bestemme hva du skal gjøre med hver enkelt. Hvis du ikke har noe ekstra eller overflødig i hjemmet ditt, hilser jeg deg, men det har vært en utmattende øvelse for meg. Sortering av broderiforsyninger førte til at jeg valgte mynter som "threadnado" og "broderi flosspocalypse", mens kjøkkenskuffene mine er en virvar av vintage kakekuttere, foreldreløse krukke lokk (men en dag!), og engangsgaffler lagerfører jeg til flyturer (jeg pakker alltid min lunsj).
Tidlig i morges bestemte jeg meg for å takle kunst- og håndverksforsyningene mine, en generelt hyggelig oppgave. Jeg liker håndverksforsyningene mine, og er spent på å ta dem med meg! Og jeg har allerede fylt en papirbutikkpose med varer jeg bare ikke vil bruke, for å bli gitt til fellesskapet Sparsom, noe som føles fint fordi jeg kjøpte så mange av forsyningene mine i sparsommelighetbutikkene i det første plass. Men så kom jeg til
krukker med penner..Haugen til venstre er penner jeg holder på for nå. De fungerer, de har det bra, jeg kan bruke dem til å skrive min siste husleiesjekk og lage lange oppgavelister. Men de er ikke av høy kvalitet eller interessante nok til å flytte 2000 mil. Haugen i midten er for holder. Kopimarkører, fine blyanter, akvarellblyanter og alle de japanske klikkpennene mine. Jeg har hørt at Illinois på landsbygda ikke har veldig gode japanske brevpapirbutikker. Bunken til høyre får heve-ho. Ingen av dem fungerer! Hvordan har jeg hatt så mange ubrukelige penner som tar plass i den lille leiligheten min? Det føles så godt å få dem ut herfra.
Og det er derfor jeg gjør all denne kjedelige sorteringen: Det siste jeg vil er å komme til mitt nye hjem med esker fulle av utslitte penner, broderi i farger jeg hater, og klær som verken passer eller passer meg. Søppelet mitt er - håper jeg - en annens skatt, men jeg vil absolutt ikke betale for å sende søppelet mitt langrenn!