Jeg er en stor fan av Gretchen Rubin's Lykkeprosjektet hvor hun snakker mye om de enkle hverdagens holdninger og handlinger som kan bidra til generell lykke. Et tema hun ofte har berørt er ideen om å være en overkjøper eller en underkjøper når det kommer til husholdningsartikler som toalettpapir, tannkrem og såpe.
I følge ekstreme tilfeller har en overkjøper et års toalettpapir på hånden bare i tilfelle og en underkjøper går tom for ting, kjøper bare det som trengs som det er behov for. (Les mer om emnet på Lykkeprosjektet.)
Jeg har en tendens til å være noe av en underbuyer (jeg liker å tenke på den som minimal) og ble slått da jeg var hjemme hos en venn og han påpekte at han holder sikkerhetskopier av sin favoritt tannkrem, barberkrem, munnvask og dusjsåpe i skapet under synke. Det virket som overdreven for meg, og jeg spurte hvorfor han gikk i bryet med å ha så mye ‘ekstra’ greier. (Jeg skjønte at jeg pleier å kjøpe det jeg trenger når jeg har gått tom for den siste flasken.) Han sa at han hater å gå tom for hva som helst, og så innimellom kjøper han 2 eller 3 av tingene han behov.
Allerede dagen etter hos Trader Joe eksperimenterte jeg med å kjøpe ekstra forsyninger (toalettpapir, dusjsåpe og tannkrem) og var overrasket over at det føltes veldig bra å ha statister i skapet, at jeg var innstilt på en stund og ikke ville være i faresonen for går tom. Det gikk også imot instinktene mine å bruke penger på ting som ikke var nødvendigheter (fordi du vet, jeg hadde ikke gått tom ennå) men det gjorde faktisk en forskjell for hvordan jeg følte meg hjemme, vel vitende om at jeg hadde masse.
