Da jeg vokste opp, ønsket jeg ikke annet enn å ta en stor bolle med buttery popcorn og et glass sjokolademelk ovenpå til rommet mitt. Men det var bare ingen måte som noen gang ville fly med mamma. Hun hadde ingen reelle problemer med hva jeg ville spise - det var det hvor Jeg ville spise den.
En viktig husregel var ingen mat ovenpå. Eller egentlig, hvor som helst som ikke var frokostrommet eller TV-rommet. Og listen over mat som var tillatt i TV-stuen var kort. (Jeg kunne spise popcorn og chug sjokolademelk i der i det minste!)
Min beste venn bodde rundt hjørnet og fikk lov til å spise hvor som helst hun ville. Så etter skoletid skulle vi dra til huset hennes for å grise på hva vi kunne bære ovenpå. Vi ville sprute ut ved foten av sengen hennes med skolebøkene våre, småkaker, godteri og brus - og hele tiden, jeg ville bare tenke på hvor kult det var at vi spiste ovenpå!
Tilbake hjemme hos meg, ville jeg prøve å snike ting hele tiden. Jeg ble nesten alltid fanget på vei opp trappa. Hvis jeg ikke ble bustet da, ville jeg uunngåelig komme i trøbbel når jeg ville prøve å få den tomme emballasjen eller oppvasken ned igjen.
Jeg så ikke så mye: Jeg brukte alltid en serviett, jeg (i utgangspunktet) sølte aldri, og jeg lovet at jeg ikke ville la oppvasken hoper seg opp på kommoden min! Moren min var så streng og ukjølt, ville jeg fortelle henne. Men nå, som 30-noe voksen, har jeg nøyaktig samme regel. Mat er til kjøkkenet og rundt bordet (et salongbord vil være nok) - og det er det!
Jeg klandrer en av collegedressene mine, som jeg er veldig glad i, men mannen var hun dårlig til å spise potetgull, gullfisk-kjeks og annet snacks. Hun pleide å sitte ved skrivebordet på soverommet sitt og knaske bort. Mellom håndfullene ville hun støve fingrene av seg og jeg ville se salt og smuler fly overalt. (Dette er soverommet hennes! Der hun sover! Og nå er teppet hennes drysset med salt!) Husk de sinnsykt rotete suitene på gulvet vårt som var strødd med pizzakasser, tomme brusbokser og skitne retter.
Med mindre du er syk i sengen, hører maten hjemme på kjøkkenet eller ved et bord. Det har jeg bestemt tro nå. Skitne retter, tomme poser med nøtter og glass halvferdig appelsinjuice har rett og slett ikke en plass på soverommet.