Vi velger uavhengig av disse produktene - hvis du kjøper fra en av koblingene våre, kan vi tjene en provisjon.
Vel, folkens, den etterlengtede dagen har kommet. Husker du denne tristheten? Vel, det er tristhet ikke mer! Etter en lørdag tilbrakt dekket med hvit maling og en søndag tilbrakt til å ordne og omorganisere gjenstander, har vårt nye og forbedrede soverom endelig blitt til.
I en budsjettløs verden, eller til og med en med et mindre begrenset budsjett, er det absolutt ting jeg vil legge til eller endre, men jeg er fornøyd med hvor dramatisk transformasjonen var, og jeg føler at vi i det minste er på rett vei, i stedet for tapt i et hav av rosa beige.
Mens jeg tok noen få friheter med styling (fiklebladfiken vil sannsynligvis flytte tilbake til kontoret mitt fordi jeg ikke er sikker på at den får nok lys på soverommet), er dette rommet designet for det virkelige liv. Vi bruker ikke mange puter, så vi holder dem ikke på sengen, selv om det ser bedre ut med litt ekstra oomph. Jeg sover hos en vifte hver natt, så det har et sted å være stolt av på sidebordet. Ed har en Chicago Bears skiftekrukke, og den tingen blir liggende, selv om det på ingen måte er den vakreste dunken kjent for menneskeheten. Det er en plate (riktignok en
den pene!) på det polstrede nattbordet mitt fordi jeg ikke kan legge meg om natten uten et glass vann. Jeg tror det er viktig å vise rom, ikke hvordan vi synes de ser mest magasinverdige ut, men hvordan de faktisk fungerer som levelige rom.Vi prøvde flere ommøbler, men til slutt fant vi ut at dagens ordning fungerte best med noen av de arkitektoniske begrensningene (rommets tranghet, noen rare utbrudd på bakveggen, etc.). Hundekassetten passet ikke på siden av sengen, og den passet heller ikke på bakveggen eller i skapet, så den ble liggende. Men jeg klarte å gjøre det penere og mer den-lignende, selv om det fortsatt er, på slutten av dagen, midt i rommet. Med den nyvunne løsningen på den stygge hundekisten, får jeg se handiraen min hver dag, og mens noen kanskje ikke tenker hundekasse er verdig en så vakker gjenstand, hundene gidder ikke det siden de ikke har noen interesse i å klatre på kasse. (Hvis Snoopy var hunden min, hadde jeg kanskje et problem. Heldigvis har hundene mine en tendens til å holde seg på bakkenivå eller på sofaenivå.)
Som jeg nevnte i mitt siste innlegg, vi hadde litt av et uhell i gardinen, så rommet er ikke 100% komplett. Det ser fremdeles noe skarpt ut uten farger og mykhet som gardiner ville lagt til (jeg er åpen for noen forslag, og jeg kan sy, så stoffalternativer er velkomne også!), men jeg er fortsatt glad i hvor frisk og lys den er utseende. Lyset spretter overalt, og jeg har ikke klart å få hundene derfra. De elsker å sole seg i solskinnet, som ser ut til å fylle hvert hjørne av rommet nå.