Da barna mine var små ga jeg meg mandager ‘av’. Selv da jeg jobbet, regnet jeg det fortsatt som en fridag. Min prioritering på mandag var min egen glede.
På jobb, der det var mulig, planla jeg møter jeg gledet meg til på mandager og de jeg gruet meg til andre dager. Jeg organiserte og ryddet og spiste lunsj sammen med en venn og prøvde å gjøre de delene av arbeidet mitt som næret meg mest.
Hjemme spiste vi alltid det samme måltidet på mandager: spaghetti og kjøttboller. Jeg la frosne kjøttboller og tomatsaus i sakte komfyren før jeg dro om morgenen og måtte bare gjøre en salat og pasta når vi kom hjem. Selvfølgelig kan du med små barn aldri være helt egoistisk, men det skader dem ikke i det hele tatt å vite at mammas behov for å ha det gøy også. På mandager fikk barna matpakker med den bearbeidede maten jeg normalt ikke tillot (og de elsket).
Etter at de lå i senga, var mandagen dagen jeg kunne legge meg tidlig med en bok og ikke følte meg skyldig over alle de andre tingene jeg ikke gjorde. Mandager holdt meg tilregnelig og kunne glede meg og jobbe hardt annenhver dag i uken.
