Bruken av blått pigment (vanligvis kobolt) for å dekorere hvitt keramikk startet da kobolt ble utvunnet fra iransk gruver tilbake på 900-tallet og eksporteres til Kina, hvor utsøkt blå-hvitt porselen ble utviklet og fullkommen. Når vi sporer utviklingen av disse to-tonede keramikkene, kastes vi ned i en rik historie med kulturutveksling som spenner over mange religioner, regioner og århundrer. Den blå og hvite kombinasjonsboksen er med andre ord praktisk talt universell.
Det er faktisk ikke uvanlig å se påvirkningene fra islamske motiver, kinesiske bilder og europeiske stiler på en enkelt plate. Enten moderne eller antikk, blå-hvitt keramikk gir en klassisk eleganse og historisk dybde til hvilken som helst bordplate. Tross alt, hvordan kan du gå galt med fargene på himmel og hav?
Kinesisk porselen og “beinporselen” påvirket tyrkisk keramikk (Iznik-keramikk, for eksempel), så vel som den europeiske faience-teknikken. På 1600-tallet hoppet europeere, inkludert nederlendere som opprettet den berømte Delft-porselen, på den blå og hvite båndtvangen og begynte å produsere sine egne varer. Og så var det engelskmennene, med deres Spode-porselen og Cornish keramikk. Og Danmarks Royal Copenhagen “blåfløyte mønster”, som først ble adoptert på slutten av 1700-tallet. Mange av stykkene som er avbildet her er moderne, men de fleste hyller på en eller annen måte den rike historien til blått og hvitt Kina.
• 3 Elementer vannblå skål kl Gumps, $100. Gump's kaller dette "en harmonisk oppdatering av Royal Copenhagen arv. Elements er en moderne konvergens av tre elegante mønstre, og kombinerer det håndmalte kunstnerskapet til Louise Campbell med det utsøkte porselenet fra Royal Copenhagen. ”
• 3 Tyrkisk Iznik-design fra Yurdan, $346.80. På begynnelsen av 1500-tallet ble "Imperial ware", nå kalt Iznik (oppkalt etter byen i Nordvest-Tyrkia), laget for retten i Istanbul til den osmanske sultanen. Opprinnelig inspirert av kinesisk keramikk, ble Iznik ware lenge antatt å komme fra Persia.
