Navn: Spencer Huddleston
Plassering: Austin, Texas
Størrelse: 780 kvadratmeter
År bodde i: 1,5 år, leid
Spencer er en grafisk designer og verdensreisende bosatt i Austin, Texas. Da jeg ankom hjemmet hans, ble det pakket klatreutstyret umiddelbart merkbart. Han ble ledet den dagen for å klatre opp på Kilimanjaro (!). “Min venn og jeg prøver å klatre opp et fjell i året. I år er det Mount Kilimanjaro. ”Han samler minnesmerke fra alle sine reiser - inkludert masker, gjørme kluter og kunstverk - og viser stolt kunstverk fra vennene sine. Alt i hjemmet hans har en historie, og det var fantastisk å lytte til hver eneste en.
Bare 780 kvadratmeter, dette hjemmet føltes romslig og godt tilrettelagt. Og til og med bakgården var klar for gjester med et middagsbord og hengende lys. Og ja, maleriet av mannen i stuen (som ble funnet i en søppel!) Var enda vakrere og nysgjerrig påkallende personlig.
Inspirasjon: Jeg elsker ikke farger; Jeg foretrekker teksturelementer fremfor dristige farger. Jeg er inspirert av artister som Dan Flavin, Donald Judd, Cy Twombley og Frank Stella, som minner meg om at hvert objekt i et rom skal være målrettet. Jeg reiser også ganske mye for arbeid, og blir inspirert av de små tingene jeg plukker opp underveis, fra skandinaviske silketrykk til masker fra Ghana og Tanzania. Jeg elsker at disse gjenstandene forteller en historie, og at de større møblene mine kan være en nøytral base for disse eksentriske stykkene.
Favorittelement: Jeg elsker maleriet i stuen min til mannen som røyker en sigarett. Jeg elsker det fordi sannheten er at jeg fant den i en søppel. Hvorfor vil noen kaste bort et så vakkert maleri? Det irriterer meg til i dag. Det er et slikt samtalestykke, og alle er alltid nysgjerrige på dens opprinnelse (inkludert meg selv).
Største utfordring: Det er et lite hus. Det er ingen vei rundt det. De høye takene gjør at den virker mye større enn den er, men denne begrensningen gir meg noen interessante utfordringer. På en måte er det forfriskende, fordi jeg prøver å begrense meg til hva jeg kan passe hjemme hos meg... noe som sannsynligvis er bra (for bankkontoen min).
Hva venner sier: Ansiktsuttrykk er en god representasjon av hvordan folk føler om rommet i motsetning til hva de faktisk sier. Jeg setter pris på spenningen som folk har når jeg kommer inn i hjemmet mitt, og nonverbal kommunikasjon er ofte den mest åpenbare indikatoren på denne undringen. Disse uttrykkene spenner vanligvis fra korte smirker til vidøyet nysgjerrighet. Jeg liker å tenke på hjemmet mitt som et tilfluktssted, og til slutt vil jeg at gjestene mine skal føle det samme.
Største flauhet: Jeg liker å ta risiko... og la oss bare si at risikoen ikke alltid er fruktbar. En gang prøvde jeg å trekke av en lampe som hadde en keramisk marsvin som base. Det var interessant. Det varte ikke lenge.
Stolteste DIY: Da jeg var en dårlig college-student lærte jeg å være kreativ med begrensede ressurser, og det har definitivt gjennomført til voksen alder. Jeg er mest stolt av “hengende lamper” ($ 5 konstruksjonslamper) som jeg fikk fra hjemmet depot, og “rammene” jeg laget av elektrisk tape, som begge er på soverommet mitt.
Jeg har også nylig skaffet meg flere meter med gjørme- og indigo-stoffer fra Ghana og Tanzania. De samlet støv i flere uker, så jeg gjorde dem om til puter. Jeg er super stolt av hvordan de viste seg, og pokker, jeg lærte å sy underveis.
Største overbærenhet: Jeg bruker ærlig talt ikke mye på møbler. Jeg elsker å gå til salg av eiendommer og finne brikkene på IKEA som faktisk ikke ser ut som de er fra IKEA. Det er brødet og smøret mitt. Jeg har imidlertid for mange bøker, og jeg føler at jeg stadig kjøper planter.
Beste råd: Ikke kast bort penger på overprisede varer. Bli kreativ! Du kan alltid finne et billigere alternativ, eller til og med lage det selv. Ikke vær redd for å bli kvitt ting som ikke har beholdt sin emosjonelle verdi. Jeg tror virkelig på ideen om at en manns søppel er en annen manns skatt. På slutten av dagen er det bare sånt. Det kan alltid byttes ut.
Drømmekilder: Ærlig talt at du kunne slippe meg i ethvert land, og jeg kunne finne noe å bli inspirert av. Jeg elsker den intrikate geometrien i tekstiler fra Midt-Østen, og den sterke minimalismen og enkelheten som kommer til uttrykk i skandinavisk design. Jeg har heller ikke hatt noe imot om Iris Apfel lot meg kamme gjennom lageret hennes en ettermiddag. Slå meg opp, Iris.
