Det var bare to ting en ung Kate Inglis ønsket å være når hun vokste opp: en profesjonell rulleskater og en forfatter. "Bare en hittil har panorert," rapporterer YA og barnebokforfatteren (Hvis jeg var en zombie, Flight of the Griffons, og Dread Crew) og den kommende boken for ikke-skjønnlitteratur for voksne Notes for the Everlost: En feltguide til sorg. Og selv om hun ikke får betalt for rulleski, tjener Inglis levende forfatterskap, så vel som gjennom fotografering og bedriftens historiefortelling. Og det er nettopp denne robuste variasjonen av inntektskilder som har tillatt Kate's frilanskarriere å blomstre. En karriere som hun jobber med fra et helt inspirerende, helt hvitt, loftlignende "kråkest" hjemmekontor i øverste etasje i et hus bygget i 1900. Nedenfor deler hun noen av hemmelighetene sine til å jobbe hjemmefra.
“Veldig tidlig i livet bestemte jeg meg for at uansett hva jeg gjorde for jobben, skulle det ikke være noe jeg følte meg ambivalent til. Det du gjør for arbeid representerer en så stor del av livet ditt. I
Fantometollbooth, en av favorittbøkene mine, det er en hund, Tock, som også er en klokke. Han blåser opp på Milo for å kjede seg, og for å snakke om ‘drapstid’. Tid er det viktigste. Å ikke verne tiden din er en skandal. Det er noe av det første jeg husker at jeg leste som virkelig preget meg. Hvorfor flyte et sted meningsløst bare for en sjekk? Hvorfor ikke få en sjekk og også lære noe som er verdt på samme tid, selv for minstelønn? Jeg jobbet på en nydelig italiensk deli og lærte å sette pris på virkelig utmerket ost. Jeg jobbet på en vakker kafé og lærte hvor viktig det var å gi folk en fin liten hvile. Hver jobb jeg noen gang hadde hatt, var et nærende sted å være, eller lærte meg noe jeg fremdeles henter fra i dag. ”“Jeg gikk rett fra videregående til en grad i PR. Det var bedriftens skriver boot camp. Etter det tilbrakte jeg et tiår i beige avlukker. Så hadde jeg en samtale med en mentor som forandret livet mitt. I forbifarten klaget jeg til ham om alle beige. Han sa: 'Du skjønner at du ikke trenger å være på et kontor, ikke sant? Du trenger ikke en sjef. Du kan utføre dette arbeidet hvor som helst. ”Han ringte på en bjelle som ikke kunne utrangeres. Det var for 15 år siden. Jeg har ikke jobbet på et kontor siden. ”
Jeg kan bare snakke med dynamikken i å ha kunder - ferdighetene dine må jobbe eksternt, og bransjen du er i må være åpen for eksterne entreprenører. Det hjelper å ha betalt kontingent for å være lønn i noen år - jeg jobbet i markedsføring for programvareselskaper og digitale byråer - så da du ønsker å jobbe frilans, du har et etablert arbeidsliv og en sirkel av ganske eldre, beslutningsrike mennesker som allerede er varme til å jobbe med du.
Trikset er å sørge for at du har nok arbeid. Du må bygge et nettverk av mennesker som kjenner deg, som deg, og som kan ansette deg. Så lenge du kan gjøre overgangen til frilans med en god, mangfoldig avling av potensielle kunder, vil du til enhver tid ha nok volum til å ta en gang.
Det er mye stokking rundt i tøflene mine, får barna på skolebussen, tenner vedovnene. Så lager jeg en stor gryte med te og pannekaker eller padde-i-hullene. Det er alltid veldig buttery og veldig eggy. Jeg tar på meg den siste Sam Bee eller John Oliver, spiser smør og tenker på verden til tekannen er tom.
Jeg har kunder fra Amsterdam til Vancouver, så tidsforskjellene betyr at jeg ofte har møter og frister lenge etter at barna mine legger seg. Noen ganger vil jeg jobbe til midnatt eller senere, så morgenen er ofte langsom. Ikke veldig kledd, børstet eller presentabel, men ull og komfortabel.
Jeg tenner vedovnen i kråkestuen før frokosten, så det er deilig når jeg lander opp der for å jobbe. Dette kan være før klokka 10 på en god morgen, eller så sent som klokka 12 hvis det er andre ting å gjøre - hagearbeid, pussing av gulv, matbutikk for en kveldsmat. Det er det som er bra med å jobbe hjemmefra - jeg planlegger timeplanen min rundt livet, ikke livet mitt rundt planen.
Jeg skal skrive eller skyte i noen timer, med mannen min tegne i studioet hans nede (han er storyboardartist og bokillustratør). Jeg stopper ofte for å lage en fin purre suppe eller noe velsmakende og ta den med til lunsj. Jeg tar ham purre suppe og han tar med meg te og tre til komfyren. På en eller annen måte er det en tillitsstemme i hverandre.
Arbeidet går til fristene er oppfylt. Noen ganger stopper jeg når barna mine går av skolebussen, fordi jeg heller vil henge med dem. Da kan jeg hente den igjen klokka 21, og jobbe til lenge etter midnatt.
Når været er riktig, er lyset i studio nydelig midt på morgenen, og lyser av viken. Rett rundt når jeg begynner å jobbe. Jeg går opp dit og trerøyken lukter deilig, og jeg husker avlukkene og sjefene, og jeg klyper meg selv.
I 15 år jobbet jeg på sofaer og i sengen. Jeg hadde ikke et kontor. Sjøkapteinens hus er første gang i mitt liv jeg har hatt sjansen til å lage et skikkelig studio. Med et skikkelig skrivebord! Marvels. Min manns studio ligger i hovedetasjen, og mitt er på tredje. Jeg var redd for at vi skulle reise over hverandre eller kjøre hverandre nøtter - men vi er en historiefarm. Vi er ovenpå og nede og bruker hverandre som lydbrett. Det er fantastisk.
Vedovnen min har halve året. For den andre halvparten, åpne vinduer og vind. Tente stearinlys. Luftens friskhet er det viktigste. Det kan ikke være foreldet. Det må animeres.
Et stativ av veldig høye, veldig gamle piletrær på rad i utkanten av havet. Kaldørn som kretser rundt i nabolaget for vandrende kyllinger.
Nedenunder er det ganske storslått. Sea-kaptein grand. Men oppe i folkemengden er det mer moderne og vidåpent enn resten av huset. Plassen her oppe gjør at du vil rulle rundt på gulvet. Jeg motsto å legge for mye ting, fordi plassen i seg selv er så fin når den ikke er beheftet av ting.
Nicks tegninger overalt. Mitt gigantiske oppslagstavle og dobbeltbordet. Det malte gulvet. Familiekunstområdet vårt. Den glade monstre-collagen som en klasse barnehager tegnet for meg etter at jeg leste boken min om barnas lyrikk for dem.
Jeg foretrekker et sparsomt rom, men jeg liker også alle slags ting - det gamle stereoskopet (et viktoriansk 3D-visningsprogram), eller kameraene mine, eller de bunnløse dynene som er laget av mamma. For meg er spørsmålet ikke ryddig kontra rotete - uansett hva det er, må det velges snarere enn en undertrykkende haug som tynger deg. Noen slags rot er sjarmerende. Men en bunke med uopptatte ting? Det må behandles.
Så lenge jeg ikke har en overhengende frist, går jeg bort og gjør noe annet hvis jeg ikke har lyst til å jobbe. Det holder at hjernen min ikke føler meg motløs eller blir sittende fast. Det holder meg i konstant, relativt tilfreds bevegelse. Jeg har nesten aldri harselet om virksomheten eller det kreative arbeidet mitt, fordi når jeg gjør det, velger jeg å gjøre det. Dessuten ingen pendling. Du får ikke betalt for å pendle.
Jeg elsker den store størrelsen på kråkernesten. Det er hele fotavtrykket til huset, og jeg har mitt eget lille private klubbhus her oppe - mitt eget badekar med utsikt over havet, et omkledningsrom og skriveområdet mitt pluss vår gigantiske sofa for filmer og vår familiekunst hjørne. Det er vidt åpent, men det har også flere forskjellige og intime rom. Det er vert for enhver sinnstilstand: stillhet, aktivitet, fester, skaperverk, barna, meg på egenhånd.
Hele livet mitt dreier seg om å få tid til avslapning, kreativ tenking og idédugnad. Uten det kunne jeg ikke vært forfatter og fotograf så vel som bedriftsforfatter og strateg. Jeg jobber hardt og nådeløst i utbrudd, slik at jeg kan innlemme de langsomme øyeblikkene som mitt personlige arbeid krever.
Noen ganger savner jeg kameratskapet om å være en del av et travelt team, men etter 15 år på egenhånd er jeg ødelagt av selvbestemmelsen til min egen plass. Jeg vet ikke om jeg kunne tåle det stadige skravlingen og pliktene til et kontor.
Jeg jobbet tidligere i Yaletown, i Vancouver f.Kr. Jeg savner å ha yogaklasser og japansk blåst makrell innen gangavstand. Men nå har jeg stranden innen gangavstand.
Det er viktig å vie tid til forretningsutvikling så vel som til selve arbeidet. Alt dette høres ut som en drøm, jeg vet - men når du er frilanser, har du ingen jobbsikkerhet. Du kan miste en jevn kontrakt på fem minutter uten varsel, og av grunner som ikke har noe med fortjeneste å gjøre. Hvis du blir lat og suser etter nye kontakter - hvis du har fått for mange egg i en enkelt kurv og ikke diversifiserer strømmen av kunder og prosjekter, kan du bli blindsided. Alltid kjas. Det er ikke noe slikt som å ha for mange mennesker som vil jobbe med deg.
* Dette intervjuet er redigert for klarhet og lengde.
Leiligheten er en blanding av moderne og moderne stykker fra midten av århundret som gjenspeiler en forkjærlighet for design, bestående av IKEA stifter, familie arvinger, gaver fra venner, vitser på innsiden, og uttalelse stjeler, og mer.
Innleveringer av leilighetsterapi
for omtrent 3 timer siden
Store vinduer, karnappvindu, et svart / hvitt flislagt kjøkkengulv, tre peiser, glassmalerier... denne leiligheten er full av arkitektoniske detaljer.
Innleveringer av leilighetsterapi
16. januar 2020
Selv om det er en utleie, brukte Ashley mange rimelige oppgraderinger, som dekket stygge fliser med laminat-klistremerker, stygge benkeplater med kontaktpapir i marmor og flere ideer.
Innleveringer av leilighetsterapi
13. januar 2020