Hvert element på denne siden ble håndplukket av en House Beautiful-redaktør. Vi kan tjene provisjon på noen av varene du velger å kjøpe.
Blokktrykket er et vanlig syn i hjemmedesign, enten det er kuttputer, polstring eller servietter på en bordplate. Til tross for sin skjønnhet og popularitet forteller dette tekstilet en komplisert historie som spenner over aldre og viser håndverkets kraft i møte med koloniseringen.
Blokktrykk antas å ha sin opprinnelse i Kina for over 4000 år siden, før den spredte seg over hele Asia og verden. Den tidligste registreringen av blokkutskrift er imidlertid ikke på stoff, men på en bok kjent som Diamond Sutra, som ble trykket 300 år før Gutenbergbibelen. Historien om Indias reise for å bli episenteret for blokkutskrift er imidlertid komplisert.
Getty Images
"Historien er ujevn," sier Preeti Gopinath, regissør av MFA-tekstilprogrammet på The New School, fordi "historien for indianere kommer fra det inntrengerne skrev." Men som de beste historikerne kan slå sammen, starter historien i dagens Usbekistan med Bābur, en etterkommer av Ghengis Khan. Han invaderte India tidlig på 1500-tallet og sikret makten til det spirende Mughal-dynastiet, hvis styre varte i over 200 år og dets innflytelse enda lenger.
Mughal-herskere patroniserte kunsten omfattende gjennom hele dynastiet, og Mughal-stilen kom til å definere store deler av indisk kunst som vi kjenner det i dag, og berører alt fra blokkutskrift til Taj Mahal. "Det er en veldig distinkt smak til kunst og design fra Mughal," sier Gopinath. Blokktrykking var en spesiell favoritt blant Mughal-keiserne. Shah Jahan, keiseren som bygde Taj Mahal, var kjent for sin dyre tekstilsmak. Hele tekstilindustrien blomstret under Mughal-patronatet, og mange håndverkere er fortsatt jobbet i de samme historiske sentrene i Gujrat og Rajasthan som støttet Mughals under deres regjere.
Blokkutskriftsteknikker forblir stort sett uendret siden Mughals tid - i det minste der utskrift fortsetter å skje for hånd. De fleste tekstiler som er blokkert, kommer på en av tre måter: direkte, motstå eller utskrift. Alle opplag begynner med en treblokk, som er skåret ut av håndverkere som vanligvis lærer handelen fra familiene. Arbeidet krever en delikat, men behendig hånd. Carvers oppretter en blokk for hvert element i mønsteret, noe som betyr at det i ett mønster er blokker for hver kant, bladgruppering eller blomstestil.
Marigold Living
Marigold Living
Fargestoffet påføres deretter ved hjelp av en av tre metoder. Den direkte metoden er den enkleste: Dypp en blokk i et fargestoff, og stemple den deretter på stoffet. Utskriftstrykk brukes til å lage et hvitt mønster på en fargerik bakgrunn. Skrivere plasserer et enkelt blekemiddel på treklossene og stempler dem for å oppnå dette. Motstandsutskrift skjer i omvendt retning. Treklossene dyppes i en voksaktig pasta og stemples for å lage et mønster før hele stykket farges i den endelige fargen. Når den er tørket, fjernes pastaen, og det uberørte mønsteret blir værende.
Post-Mughal-æraen økte maktkonsolidering blant europeerne i India, som kulminerte med den britiske Raj, som styrte til 1947. Fremveksten av europeisk industrialisering betydde at Storbritannia begynte å eksportere tekstilene sine til India, og tvunget innenlandske vevere og skrivere for å stenge ned og folk for å kjøpe billige imitasjoner av deres en gang ikoniske tekstiler. Britisk ønske om full kontroll ble ofte voldelig: "De kuttet bokstavelig talt fingrene til mange vevere i India," sier Gopinath. Det truet også med å knuse den en gang blomstrende industrien.
En 2015-utstilling på Londons Victoria & Albert Museum, med tittelen “The Fabric of India: Textiles in a Changing World, ”Kronet tilstanden av indiske tekstiler under den britiske Raj. Håndverket ble lik en politisk uttalelse, ifølge museet. Mohandas Gandhi oppfordret til og med folk til å veve tekstilene sine og ta på seg en khadi, et tradisjonelt plagg som snart ble symbolet på indiske nasjonalister.
Getty Images
Etter at Raj var slutt, fikk tekstilindustrien et nytt liv. Forfatter og aktivist Pupul Jayakar reiste til New York for å delta på en utstillingsåpning på Museum of Modern Art om indiske tekstiler i 1955, hvor hun møtte Charles Eames. De to slo et vennskap. Kort tid etter reiste Eames og hans kone Ray gjennom India og presenterte et nylig kalt dokument for den nyopprettede regjeringen India-rapporten, som undersøkte måtene India kunne opprettholde og forbedre sine tradisjonelle håndverksnæringer. Resultatet Nasjonalt institutt for design ble grunnlagt i 1961 og regnes i dag som den fremste autoriteten på indisk håndverk, og jobber utrettelig for å beskytte og spre kunstformen.
Bjørn Wallander
I løpet av de 60 årene siden NID ble dannet, har designelskere fremmet fornyede interesser i tekstiler med blokk. Mens deres globale popularitet ble sementert under Mughal-perioden, har indiske tekstiler opplevd noe av en gjenfødelse i utlandet, med etterklang i India. "Så mange yngre menn går inn i trykkerivirksomheten," sier Shreya Shah, grunnleggeren av det indiske tekstilfirmaet Marigold Living.
John Robshaw
Denne feiringen av håndverk og sprudlende mønstre passer rett inn i maksimalismen som har kommet og gått (og kommet igjen) de siste 60 årene. Chintz og block print er en klassisk kombinasjon. Da National Institute of Design steg til dyktighet, fant flere vestlige veier til printerne i Jaipur eller Ahmedabad. John Robshaw, bemerket tekstildesigner og blockprint-elsker, var blant dem da han tilbrakte tid på NID. "Disse tekstilene er de samme som kunst for meg," sier Robshaw. "Det er kunst du lever sammen med og bruker."
Kunst er det disse tekstilene skal vurderes, sier Gopinath. "Når jeg tenker på blokktrykk, kommer det noen få ting til meg: den utsøkte designen, fargen, komposisjonen og hånden og hjertet til en håndverker." For Shah er det omtrent det samme. "Som indianere vet vi hvor mye skjønnhet vi lever rundt," sier hun, "og jeg vil at verden også skal vite det."
Følg House Beautiful videre Instagram.
Dette innholdet er opprettet og vedlikeholdt av en tredjepart, og importert til denne siden for å hjelpe brukerne med å oppgi e-postadressene sine. Du kan kanskje finne mer informasjon om dette og lignende innhold på piano.io.