Jeg pleide å våkne om morgenen og ta smarttelefonen min for å sjekke varslene før jeg sto opp av sengen. Deretter slo jeg på datamaskinen for å sjekke jobbe-e-poster før jeg pusset tennene. Jeg brukte lunsjtimene mine foran TV-en, og fritiden min ble viet til å gå ned i internett-kaninhull på en av de fem skjermene som alltid omringet meg.
Livet mitt begynte å skifte helt på nettet, som en av de dystopiske teknologifilmene der hovedpersonen begynner å identifisere seg mer med avataren på skjermen enn den virkelige verden. Jeg rettferdiggjorde det med å si "alt er online, så det må jeg også være," men en del av meg visste at rutinen min ble usunn. Det var ikke bare timene jeg brukte på telefonen min som plaget meg; det var hvordan Jeg brukte tiden min og det den tok fra meg. Jeg tok meg selv ofte engasjert i doomscrolling på bekostning av å miste treningstiden, miste søvn og til og med gå glipp av tidsfrister.
Dette måtte stoppe. Jeg prøvde de typiske viljestyrkespillene med å sette telefonen i et annet rom mens jeg jobbet eller bruke apper som blokkerer nettsteder, men disse var bare plaster. Jeg ønsket å forstå kjerneproblemet og jobbe med det ut og inn.
En trener hjalp meg å forstå at jeg prøver å løse feil problem. "Du prøver å tvinge deg selv til å redusere skjermtiden, men problemet ligger i hvordan du nærmer deg teknologi," sa hun og rørte et aha-øyeblikk i meg.
Jeg la ut på en unødvendig oppoverbakke. Jeg tvang meg selv til å avskjerme livet mitt, noe som ikke er helt mulig i dag, spesielt for en som meg som lever av henne på nettet. Du kan ikke slutte å bruke teknologi over natten, men du kan endre forholdet ditt til det, foreslo treneren min, og utløste nok et sitt-opp-og-merk-øyeblikk.
Hun oppmuntret meg til å være oppmerksom på når og hvordan jeg strekker meg etter elektronikk. Hver gang jeg fikk en trang til å ta en enhet, begynte jeg å stille meg selv følgende spørsmål:
Snart ble det å tenke på disse spørsmålene til å trekke pusten dypt før du rørte ved elektronikk. Det ene pusten ble til fem, og før jeg visste ordet av det, begynte jeg å meditere før jeg gikk på nett. Uten å være klar over det, hadde jeg begynt å praktisere en effektiv teknikk for å bryte eller i det minste avbryte mine tankeløse tekniske bruksmønstre.
"Meditasjon lærer oss å vende tilbake, så ofte som nødvendig, til vår nåværende opplevelse, og minne oss selv på det å være snill mot sinnets tilbøyelighet til å vandre, sier Barbi Schulick, en mindfulness-lærer som er vert ukentlige meditasjoner. "Denne samme praksisen kan brukes på draget vi føler når vi ønsker å sjekke e-post eller sosiale medier langt oftere enn det er sunt eller nyttig. Det trekket kan virke som en bjelle som minner oss om å gå tilbake til pusten, til følelsen av føttene våre på bakken, til tilfredsstillelsen og friheten som kommer av å ikke sjekke telefonene våre.»
Ved å bruke denne strategien ble jeg mer bevisst på mine tanker og etterhvert atferdsmønstre. Nå da jeg fikk trangen til å ta telefonen min av kjedsomhet, gjorde jeg en rask meditasjon, vendte oppmerksomheten innover og satt med den overbevisende trangen i et par minutter og ventet på at den skulle gå over. Og det gjorde det!
Til å begynne med virket det umulig å unngå fristelsen til tankeløs rulling, men meditasjon bidro til å sette plass mellom trangen og reaksjonen. "En av fordelene med meditasjonspraksis er å utvikle evnen til å pause og legge merke til dette rommet," sier Schulick. "Jo mer vi øver, jo mer er vi i stand til å hvile i dette rommet og ikke bli så tatt av våre impulser og de mange fristelsene som pinger fra enhetene våre."
Hvis du har funnet deg selv på et lignende sted som meg, vet at du ikke er alene. Teknologi er designet for å friste deg, og det er ingenting galt med deg hvis du føler trangen til å bruke massevis av tid på nettet. Jobb med å endre vanen hvis du vil, men gjør det fra et sted med selvkjærlighet og ikke selvkritikk. Vit at det å være bevisst på tanke- og atferdsmønstrene dine allerede er et stort første skritt. Og over tid, sier Schulick, "vil du oppdage at det å være hjemme i oss selv til syvende og sist er langt mer overbevisende enn noe telefonene våre kan levere."
