Når jeg ser på bokhyllene mine, plages jeg av det beryktede spørsmålet fra både lesere og forfattere: Kan du noen gang få for mange bøker? Personlig er jeg alltid på jakt etter å ha det jeg elsker stolt frem, men når det jeg elsker begynner å fylle opp kurver, dekke skrivebordet mitt og danne tårn i hjørner, vet jeg at det er på tide å revurdere. For å hjelpe meg med å sortere gjennom alt, vil jeg bruke rådene fra de fire forfatterne nedenfor. Les videre for å se hvordan de bryter ned hva, hvor og når bokorganisasjon.
"Jeg organiserer bøkene mine etter kategori og deretter underkategori: Skjønnlitteratur er alt sammen, og innenfor skjønnlitteratur er det flere bøker av samme forfatter som er sammen. Poesi er samlet og organisert av forfatter. Vi har en stor kjøkkenbokhylle, og alle kokebøkene våre er organisert etter region eller sjanger, og deretter etter forfatter, så alle mine Nigella Lawsons og Diana Henrys og Nigel Slaters er sammen, alle mine Chez Panisses er med mine Deborah Madisons, og alle mine Dorie Greenspans er på baking hylle.
Det er vanskelig å gi slipp på bøker – min kone er bokdesigner for Random House, så vi drukner – og når vi gir årlige donasjoner til vårt lokale bibliotek for deres årlige salg (28 bokser, ett år) må vi være forsiktige med å kjøpe dem tilbake ved et uhell. Det har skjedd mer enn én gang." —Elissa Altman, forfatter av «Motherland»
«Jeg prøver å gruppere bøker etter sjanger og forfatter, men jeg hater også å ha to bøker med vidt forskjellige høyder ved siden av hverandre, så noen ganger går det ikke. Generelt har jeg imidlertid en seksjon med memoarer og essays, en skjønnlitterær seksjon, en seksjon for å lese og en sci-fi-seksjon.
Bokhyllene mine er ikke så store, og selv om jeg gjerne vil ha «Beauty and the Beast»-biblioteket, har jeg beveget meg nok til å innse hvor mye det er slitsomt å transportere ting jeg egentlig ikke trenger. Hvis jeg ikke elsker en bok eller ikke tror jeg ville låne den til en venn, donerer jeg den vanligvis. Jeg leser sjelden bøker på nytt, men jeg beholder de jeg elsker fordi jeg fortsatt liker å se på dem.» —Katie Heaney, forfatter av «Året jeg sluttet å prøve»
"Jeg pleide å ha bøkene mine alfabetisert, men ga opp det systemet for mange år siden, så det er stort sett tilfeldig. Bokhyllen på kontoret mitt er organisert av signerte bøker, min egen antologi, bøker om skriving, en hylle med bøker av eller om Virginia Woolf, antologier, og så videre. De eneste alfabetiserte bøkene i leiligheten min er samlingen min av New York Review Books.
Jeg beholder en bok hvis jeg vet at jeg vil lese den på nytt eller ha den som referanse. Jeg kvitter meg ofte med bysser når jeg får en ferdig bok i posten. Noen ganger er det vanskelig å innrømme at jeg aldri vil ha tid til å lese alt jeg vil!" —Michele Filgate, redaktør av «What My Mother and I Don't Talk About»
«Jeg er bibliotekar, noe som betyr at jeg hele tiden revurderer hvilken organisasjonsstruktur som passer best for mine behov. For meg selv (og kjæresten min, fordi vi flyttet sammen og slo sammen samlingene våre), er det som fungerer akkurat nå et system på fire høye IKEA bokhyller. Alfabetisert fiksjon er plassert i to av dem, med Stephen King trukket ut som sin egen hylle. Jeg har også to hyller for kort skjønnlitteratur og to poesihyller, alle sortert etter farge. Den tredje bokhyllen inneholder sakprosa, memoarer og essays. Den gjenværende bokhyllen er diverse: eldre bøker fra barndommen, klassikere og vintagebøker jeg elsker, men ikke trenger med jevne mellomrom, og kopier av mine egne bøker som jeg heller ikke trenger å se.
En annen ting det å være bibliotekar lærte meg er at det er normalt og bra å velge bort titler. Noen ganger tjener ikke bøker deg lenger slik de pleide, og det er da du kan donere dem til et bibliotek, en venn eller til og med en bruktbokhandel. Jeg går gjennom min egen samling med noen måneders mellomrom og bestemmer hvilke bøker som skal gå. Prosessen er overraskende enkel: Vil jeg lese denne boken igjen? Hvis svaret er nei, spør jeg en oppfølging: Hvorfor må jeg beholde den? Jeg vokste opp i en husholdning som nektet meg tilgang til å lese, så noen ganger velger jeg å henge meg til bøker av den grunn i stedet for et behov for selve boken. Hvis det er en bok jeg vet jeg kan få igjen eller sjekke ut fra et bibliotek, lar jeg den boken gå mange ganger. Hvis den er signert av en venn, beholder jeg den boken! Det er slik jeg sorterer alt nå, men hvem vet hva jeg kan gjøre videre? Bokhyllen min er i konstant endring, og kompis, det er jeg også.» —Kristen Arnett, forfatter av «With Teeth»
