Med bekymring for at klimakrisen øker i fremtreden, har bærekraftig design og utvikling vært et stort buzzword de siste årene, og vokst fra en nisje sektor på 70- og 80-tallet (og en av grunnene til at jeg bestemte meg for å studere arkitektur) for å bli et mainstream-konsept som antas å være fremtiden til bygning.
Mange mennesker vil umiddelbart tenke på "øko"-design, energiytelse og miljøpåvirkningen som bygninger gjør – den Passivhaus Trust avslørte at 35 prosent av det globale energiforbruket kan holde bygninger ansvarlige – men økodesign er egentlig bare en del av historien hvis noe skal være virkelig bærekraftig. Tross alt er bygninger for mennesker, og det er her inkluderende design kommer inn.
Hva hjelper en bygning som er et eksempel på energibruk og effektivitet hvis den ikke oppfyller våre menneskelige behov? Hvis bygningene våre kompromitterer vår evne til å leve godt eller hindrer oss i å føle oss trygge og en del av et fellesskap? Og hvilke bygninger er mer grunnleggende i dette enn bygningene vi bor i, hjemmene våre?
Det er derfor avgjørende at hus er designet for å være det inklusive, bærekraftig og fremtids bevis.
Inkluderende boligdesign betyr å vurdere hvor godt et hus vil fungere for alle, uansett alder eller evne, som kan bo der nå eller i fremtiden, og tenke på hvordan tilgang til og rundt huset, og rom og rom i hjemmet, kan være fleksible gjennom hele livet – gir en ekte for alltid hjemme.
Alle av oss har endrede behov gjennom hele livet. Som babyer begynner vi livet uten selvstendig mobilitet. De fleste av oss vil møte perioder med skader og sykdom, med mange som opplever redusert bevegelighet etter hvert som vi blir eldre, for ikke å nevne hele spekter av forhold mellom vugge og grav som kan påvirke vår bruk og glede av hjemmene våre hvis de ikke er laget for å være tilgjengelig.
"Det er en reell risiko for at folk må klare seg, noe som kan påvirke helseutfall og føre til isolasjon"
For meg virker det bare irrasjonelt, bortkastet og uholdbart å ikke designe hjem for å tillate disse overgangene like enkelt som mulig, og faktisk gjøre hjemmene våre tilgjengelige og innbydende for venner og familie som har forskjellige tilgangsbehov på forskjellige ganger.
Uten funksjonene som gjør det enkelt å tilpasse seg, er det en reell risiko for at folk må klare seg, noe som kan påvirke helseutfall og føre til isolasjon. Ikke bare kan dette ha en ødeleggende innvirkning på enkeltpersoner, men avsmittende effekten kan bli kostbar for samfunnet også, noe som resulterer i lengre sykehusopphold på grunn av manglende tilgang, eller å måtte flytte inn i et omsorgshjem for tidlig.
Vi er en aldrende befolkning, og flere mennesker lever lenger med helsetilstander og funksjonshemninger enn noen gang før, derfor må vi som samfunn være mer oppmerksomme på å skape inkluderende og tilgjengelige hjem og samfunn.
Den mest vellykkede, og derfor mest inkluderende og bærekraftige utviklingen, er de der folk føler at de hører til, føler seg velkommen og trygge. Valg er også nøkkelen, og områder med god fellesskap har ofte en god balanse mellom privatliv og lette muligheter for sosialt samvær.
Når boliger er i nærheten av, eller har lett tilgang til, fasiliteter (butikker, puber, rekreasjonsområder, sosiale aktiviteter og helsetjenester) vil det naturligvis muliggjøre uavhengighet. Fra små barn som får sin første smak av frihet, å kunne gå trygt til en lokal butikk, til funksjonshemmede og eldre mennesker kan være selvstendige og forbli det lenger, et inkluderende hjem og fellesskap kan gjøre alt forskjell.
Det er mange krysninger mellom de sosiale aspektene ved bærekraft og de økonomiske og økologiske.
Materielt sett er ideen om å bygge for lang levetid og minimere avfall en økonomisk investering, og hvis boliger og bygninger bygges med tanke på fleksibilitet fra starten vil de ikke bare lette endringer gjennom en persons levetid, men vil også koste mindre, ettersom behovet for forstyrrende endringer vil være redusert.
Bruk av sunne byggematerialer av høy kvalitet kan ikke bare forbedre vårt forhold til miljøet, men gi direkte helsegevinster for innbyggerne. Hus av dårlig kvalitet kan være dyre å varme opp og kan ha dårlig luftkvalitet, ofte utsatt for mugg og mugg. Også ting som dårlig belysning og forholdet til naturlig dag- og nattsyklus kan senke humøret eller være forvirrende for personer med tilstander som demens.
Å bygge bærekraftig er fremtiden for boliger. Økodesignstandarder vil bidra til å skape komfortable, varme og godt ventilerte hjem som koster mindre å drive. Hvis denne tilnærmingen tas hånd i hånd med god inkluderende design, kan vi skape boliger som gjør at alle kan leve selvstendig eller å delta fullt ut i familielivet så naturlig som mulig – hva mer kan vi be om i et hjem enn at?
• Vaila Morrison RIBA er ekspert på inkluderende design hos trappeheis og hjemmeheisfirma Stannah.
Følg Vakkert hus på TikTok og Instagram.