Da jeg så dette 6-fot-by-4-fot-portrettet av en anonym forretningsmann fra 1950-tallet i en vintage-butikk på nett, visste jeg at jeg måtte ha ham. Han er en god samtalestarter (Hvem er han? Ingen vet!) og var mitt første inntog i det noen kan kalle "rar" interiørdesign. Resten av galleriveggen min ble bygget organisk rundt denne imponerende rammen -- samlet her og der fra familie, Facebook Marketplace og Etsy. Mine to fløyelssofaer, også vintagefunn, avgrenser «stuen» i mitt lille atelier; de er perfekte for lange samtaler med venner og fungerer som ekstra soveplasser.
En av mine favorittdeler av leiligheten min i 12. etasje er de store vinduene med utsikt over det livlige Indrefilet-området -- jeg elsker å se ut av vinduet mens jeg lager mat på det koselige kjøkkenet mitt. Vertikal oppbevaring og min lett gjemt hjemmelagde benk (mitt første trebearbeidings- og møbeltrekksprosjekt!) hjelper til med å maksimere plassen.
Jeg flyttet hit vinteren 2021; etter et år med pandemisk isolasjon ønsket jeg å skape et rom som føltes unikt, varmt og fremfor alt sosialt. Jeg drømte om festene jeg skulle arrangere når pandemien tok slutt og lange samtaler med venner på sofaene mine. Jeg prøvde å legemliggjøre en slags glede i dekorasjonsvalgene mine - fra de fargerike veggene, til vintage oljeportrettene, til fløyelssofaene mine og sære lampeaksenter. Jeg ønsket også å være bærekraftig og hentet det meste fra Facebook Marketplace og Craigslist - i en morsom sølvkant, jeg har møtt en haug med nye venner gjennom mine brukte møbelbedrifter!
Jeg gjorde selv de fleste aspekter av rommet mitt: Jeg malte hele leiligheten i løpet av en kaotisk to helgene, og jeg bygde også benkene med marine- og kutrykk og en trehylles bokhylle ved soverommet mitt krok. Min favoritt DIY er sannsynligvis min dekorative komfyr/entryway hutch/"bar cart." Jeg hentet den for superbillig via Craigslist fra en restaurant i Chinatown, og brukte mange, mange timer på å rense den (det luktet liksom fisk). Jeg tapetserte innsiden i lyse farger og fylte den med spritflasker, vin og den lille TV-en min. Det er litt uvanlig, men får meg alltid til å smile!
Jeg har brukt vertikal plass der det er mulig – montert lucite-hyller på kjøkkenet mitt, stablet opp gryter og panner og hengt opp alt jeg kan. Men min viktigste innovasjon på liten plass har vært å forplikte meg til et dristig interiørdesign - jeg har en dekorativ komfyr, to fløyelssofaer, fire lyse malingsfarger og over 20 vintage oljeportretter! Det er lett å psyke deg selv ut om ting som føles trangt eller travelt, men du vet ikke med mindre du prøver! Jeg har funnet ut at store møbler, dristige farger og mange speil for å reflektere lys har gjort at den lille plassen min føles mye mer romslig og innbydende.
Min mor og bestemor er mine største designinspirasjoner, og deres tilstedeværelse kan merkes i hele leiligheten. Min soveromskrok er pyntet med dyner og putevar håndlaget av bestemoren min, en ivrig quilter. Galleriveggen min har et portrett av henne fra 1930-tallet (gjett hvilken!) og en rekke sparsomme portretter fra min mor. Jeg har arvet en frimodighet og selvtillit i designvalgene mine fra moren min, noe som vises i mitt valg av maling farger og sære sparsommelige funn - hun oppfordrer meg til å kjøpe ovner, sidebord for damestatue og utstillingsdukker like!
